Privat Skadedyrkontroll
Gratis befaring  tlf 92 40 33 33 / post@psk.as  
 
 
 

 

Stikkeveps

Stikkeveps er sosiale dyr. En dronning lever sammen med sine døtre (arbeidere) i en vepsekoloni. Kolonien dør ut i løpet av høsten, og et vepsebol benyttes aldri om igjen. Om høsten kan stikkevepsene være plagsomme for oss mennesker når de er på jakt etter sukkerholdig næring. Både forebyggende tiltak og bekjempelse kan redusere vepsemengden nær boliger. For å unngå vepsestikk, må man være forsiktig ved en bekjempelse. For et fåtall personer kan et stikk være farlig.

Geithams – vår største veps tilbake etter nesten 100 år

Geithams (Vespa crabro) eller europeisk geithams er en art i familien stikkeveps og tilhører en slekt med ganske store veps. I Norge har den vært ytterst sjelden og kanskje midlertidig utdødd, for den ble ikke observert med sikkerhet mellom 1911 og 2007. Siden da har den vært sett en rekke steder på Østlandet, sommeren 2020 også i Aust-Agder. I varmere strøk er den langt vanligere, og enkelte steder er den regnet som plagsom. Den er lite aggressiv, men hvis den først stikker, er stikkene mer smertefulle enn stikk fra mindre veps.

Geithamsen er Europas største stikkeveps, men som andre stikkeveps varierer størrelsen mye, og dronninger hos de mindre artene kan bli større enn små arbeidere av geithams. Dronningen er 25-35 millimeter lang. Arbeiderne måler 18–24 mm og oppgis å veie 0,5–0,6 g, dvs. omtrent som de største humlene. Arten har typiske advarselsfarger i guloransje til rødt, med svarte striper. Bakhodet, noe av brystet og første ledd på bakkroppen er rødlig. Hodet er bredere enn hos våre andre stikkeveps, øynene store og kjevene kraftige. Vingene er brunlig røde.

Kjempetreveps

Kjempetrevepsen (Urocerus gigas) minner om en enorm stikkeveps med sine gule og svarte farger. Den kan imidlertid ikke stikke og er derfor helt ufarlig. Kjempetrevepsen legger egg i nylig døde eller døende bartrær. Larvene lever i veden og bruker to til tre år på sin utvikling.

Honningbie

Honningbiene (Apis mellifera) er blant våre mest nyttige insekter. De gir oss honning, bivoks og andre produkter, de pollinerer våre frukttrær og planter på åker og eng. Hvorfor omtales de da side om side med skadedyr? Det er fordi store svermer enkelte ganger drar ut på egenhånd, der de kan vekke frykt hos folk. De kan etablere mangeårige samfunn inni husvegger eller tak, og de kan gi oss bistikk. Artikkelen handler derfor om disse «bi-virkningene» av bienes ellers så nyttige virke.

Humler

Humlene er fredelige insekter som gjør stor nytte for pollinering av planter, men plages de, så kan de stikke som bier og veps. Av og til kan de bygge bolene sine inni husvegger.


Sølvkre

Sølvkre (Lepisma saccharina) gjør liten skade og regnes som harmløse gjester i våre boliger. De kan virke sjenerende når de opptrer på bad, kjøkken og i vaskerom. Mange ønsker av den grunn å fjerne dem. Sølvkre spiser muggsopp og kan være en indikasjon på at det er fuktproblemer eller fuktskader i rommet der de observeres.


Stor husedderkopp

Stor husedderkopp (Tegenaria atrica) kommer ofte inn i hus om høstnettene og skremmer folk på grunn av sin anselige størrelse og sine hurtige bevegelser. Spesielt mange funn er fra Oslo-området, like gjerne i sentrumsnære strøk som i forstedene. Det finnes to ulike husedderkopper i Norge, vanlig husedderkopp (Tegenaria domestica), og stor husedderkopp (T. atrica) . Stor husedderkopp er klart den vanligste, basert på dyr sendt til analyse på Folkehelseinstituttet.

Vevkjerringer

Vevkjerringer (Opiliones) er ikke skadedyr, men de forviller seg inn i bygninger om natten. De klatrer raskt oppover husveggene og inn av åpne vinduer. Om morgenen finner man dem gjerne på badet hvis lyset har stått på om natten. Vevkjerringene hører med til edderkoppdyrene, og har som alle disse fire par bein. Det finnes 16 ulike arter av vevkjerringer i Norge.

Rød hønsemidd

Rød hønsemidd (Dermanyssus gallinae), også kalt rød fuglemidd og duelus, er en blodsugende midd. Den er knyttet til fugler som benytter samme reirplass i flere år, f.eks. gråspurv, stær, bydue, taksvale, låvesvale og tårnseiler. Midden kan gjøre stor skade i hønsebesetninger. Den kan også komme inn i hus og stikke mennesker.

Mosskorpioner

Mosskorpioner (Pseudoscorpiones) tilhører edderkoppdyrene, og har som alle disse fire par bein. Mosskorpionene likner på bitte små skorpioner, men de mangler halen med giftbrodd. Felles med skorpionene er de digre armene (palper) med klosaks ytterst. De fleste mosskorpionene har giftkjertler i klosaksene. De er imidlertid helt harmløse for oss mennesker, men farlige for små midd, støvlus eller andre smådyr som de jakter på og spiser.

Kløverbrunmidd

Vi har flere ulike arter brunmidd (slekten Bryobia) i Norge. Brunmiddene lever på planter hvor de suger plantesaft, men en art, kløverbrunmidd (Bryobia praetiosa), kommer ofte inn i hus. De små, rødbrune dyrene kommer fra gressplenen og vandrer inn gjennom sprekker i vindus- og dørkarmer. Om man klemmer dyrene flate setter de små rødbrune flekker på underlaget. De kan være plagsomme når de myldrer innendørs, men gjør ellers liten skade.


Generelt om biller

Med unntak av Stripet borebille (Anobium punctatum) så er de fleste biller helt ufarlige. Disse fjernes med renhold av skuffer og skap. Kontakt PSK hvis i tvil.

Stripet borebille

Stripet borebille (Anobium punctatum) har lokale navn som mit, mott og mår. De sirkelrunde, 1-2 mm store hullene som ofte sees i møbler og treverk, er nok bedre kjent enn billene selv. Disse hullene, hvor de voksne billene har gnaget seg ut, er oftest spor etter tidligere angrep. Stripet borebille kan under enkelte forhold gjøre stor skade i treverk.

Kilde: Folkehelseinstituttet

tlf: 92 40 33 33

epost: post@psk.as