-ts1637260176.svg)
Ny bekjempelsesmetode i 2019
Utviklingen i bekjempelse har tatt revolusjonerende skritt i 2019. Man kan nå bekjempe skjeggkre effektivt. PSK har utført mange oppdrag med total bekjempelse av skjeggkre med suksessfullt resultat etter ny metode.
Pris for bekjempelse (sanering) har gått betydelig ned med den nye metodikken.
Skjeggkre
Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudata) har nylig etablert seg i Norge. En markert økning i antall bekjempelser er registrert. Man finner dem oftest i nyere bygninger. De ligner sølvkre, men er noe større, mer hårete og har lengre haletråder. Skjeggkre kan virke sjenerende, men gjør ellers lite skade i boliger. Skjeggkre kan bekjempes med forgiftet åte
Utseende
Skjeggkre er vingeløse insekter. De er skjellkledde, mørkegrå og litt spraglete i fargen. De fremstår derfor som mindre sølvglinsende enn sølvkreet. Maksimal kroppslengde uten antenner og haletråder er 18 mm, men normal størrelse for voksne er 10-12 mm. Kroppsformen er lik som hos sølvkreet. I enden av den flattrykte, langstrakte og tydelig avsmalnende bakkroppen sitter det tre lange haletråder. Den midtre peker rett bakover og er tilnærmet like lang som kroppslengden, mens sidetrådene ofte peker vinkelrett ut til siden. Hodet har to lange antenner, og man kan i tillegg se to kortere kjevefølere. Nymfer er 2 mm når de kommer ut av egget. Gjennom 14 utviklingsstadier vokser de seg større og likere de voksne. De yngste individene har ikke skjell og er derfor lysere i fargen.
Skade
Under normale forhold gjør skjeggkreet liten skade, og eventuelle materielle ødeleggelser vil være minimale. De anses likevel som skadedyr siden mange opplever dem som sjenerende. Museumsgjenstander, frimerkesamlinger, tøy produsert av bomull, lin eller andre plantematerialer og gamle bøker kan ødelegges hvis skjeggkreet får utvikle seg fritt. Museer, historiske samlinger og biblioteker bør derfor være ekstra observante siden verdifulle gjenstander kan forringes. Skjeggkre kan være vanskelige å bli kvitt. I mange tilfeller vil man måtte tolerere et lite antall skjeggkre på linje med for eksempel brun pelsbille eller sølvkre. Man bør imidlertid minimere antall dyr gjennom bruk av forgiftet åte og andre tiltak som nevnes under fordi de kan bli svært mange dersom intet gjøres.
Hvordan løse skjeggkreproblemer?
Forebygging:
Skjeggkre finnes ikke i norsk natur og må derfor transporteres inn i bygninger via gjenstander. Forebygging mot sporadisk innførsel av skjeggkre er vanskelig siden det vil kreve en konstant årvåkenhet og inspeksjon av alle objekter som tas inn i bygninger. Lagre for utleie, pakketerminaler og tollagre for post og gods, varelagre hos handelsstanden, brukthandlere og loppemarked spiller trolig en rolle som spredningsveier siden de opererer med stor vareflyt, mellomlagring og distribusjon til butikker eller kunder. Det vil være lett for skjeggkreet å haike med paller, kasser, pappesker og møbler slik at de kan etablere seg på nye steder, formere seg og så spres videre igjen. Sentrale aktører innen varehandel bør derfor vise samfunnsansvar og jevnlig gjennomføre inspeksjoner og eventuell bekjemping med forgiftet åte. Skjeggkre kan også haike med håndvesker, bager og sekker fra for eksempel arbeidssteder, skoler, barnehager eller private boliger, men heldigvis er skjeggkreene passive på dagtid, slik at risikoen for ubudne gjester i objekter som daglig tas til og fra infesterte bygg er lav
Deteksjon: Ved mistanke om skjeggkre må dette bekreftes med artsbestemmelse. Baderom, kjøkken og vaskerom er «hot-spots» for skjeggkre. De kan finnes bak lister, i sokler, under dørterskler eller i innbyggingskasser for lys, kabler og rør. For fangst av individer til artsbestemmelse, er det effektivt å plassere ut små limfeller som hentes inn etter et par uker. Dersom bygningen består av flere enheter, f.eks. leiligheter vil det være fornuftig å ha en byggomfattende tilnærming. Det vil si at man bruker deteksjonsfeller i de såkalte «hot spots» i hele bygget for å skaffe et overblikk over situasjonen.
Begrense bevegelsesfrihet: Hvis skjeggkreene først har funnet seg til rette, har de en forholdsvis god spredningsevne. De er små og flate og har evnen til å vandre mellom rom, klemme seg gjennom ørsmå åpninger, benytte rørgjennomføringer, luftekanaler og kabelganger som spredningsveier. Begrensning av skjeggkreenes bevegelsesfrihet gjennom fuging og tetting av sprekker, rør- og kabelgjennomføringer samt finmasket netting på luftekanaler kan gi dem færre muligheter til å oppsøke gunstige forhold og redusere antallet skjulesteder.
Bekjempning
En bekjemping av skjeggkre bør gjennomføres etter prinsippene for integrert skadedyrkontroll (IPM = Integrated Pest Management) der flere bekjempingsmetoder virker sammen for å løse problemet. Strategien må tilpasses de forskjellige miljøene skjeggkre kan befinne seg i, men hovedmetoden i en bekjemping er forgiftet åte. Limfeller, temperatur og miljøendringer benyttes som et supplement. Nulltoleranse for skjeggkre, det vil si fjerning av alle individer, kan være krevende å overholde siden spredningsevnene gjør at nye individer lett kan innføres og fordi det skjulte leveviset gjør at små gjenværende populasjoner ikke alltid blir oppdaget. Ved å holde skjeggkrebestandene nede på et lavt antall individer reduseres spredningsfaren til et minimum.
Forgiftet åte: Det finnes flere åteprodukter for bekjemping av insekter i bygninger. Fordelen med slik åte er at det kan brukes en svært liten mengde gift med en kontrollerbar plassering. Åte er derfor foretrukket fremfor sprøytemidler, og har vist seg å gi god effekt i leiligheter, næringslokaler, biblioteker, bolighus og barnehager.Figur 6. Effekten av åtebekjemping (punktbehandling) i en boligblokk. FHI-Anders Aak Figur 7. Overlevelse blant skjeggkre når åte presenteres som små punkter i skjeggkrearenaer med skjulesteder, mat og vann. Testen er utført med 32 individer per overlevelseskurve. Små bokstaver (a, b og c) markerer signifikante forskjeller mellom produkter (p<0.05). FHI - Anders Aak Figur 8. Figuren viser overlevelse blant 48 friske skjeggkre som spiser på artsfrender drept med åte. FHI-Anders Aak
Laboratoriestudier viser at minst fire av åtene som er tilgjengelig for skadedyrbransjen, har god effekt, mens andre kun har begrenset virkning (Figur 7). Det er derfor viktig at man benytter riktig middel. Åte med virkestoffet indoxacarb er spesielt effektivt. En viktig forklaring på denne positive effekten er trolig en stor grad av sekundærforgiftning (Figur 8). Når skjeggkre dør av åten blir de raskt spist av sine artsfrender. De som er drept av åten inneholder nok gift til å også ramme de som bare spiser de døde individene.
Åten bør plasseres som veldig små dråper (10-20 mg; punktbehandling – Figur 9) på mange steder langs veggene i rommene og bygningen. En tetthet på en dråpe per m2 er et godt utgangspunkt for behandling. Man bør benytte sprekker, kriker og kroker for å beskytte åten og for å fokusere behandlingen mot steder der man forventer at dyr beveger seg i søken etter mat. Plassering tett på potensielle skjulesteder vil også øke sannsynligheten for at de finner og spiser åten. Åte må legges ut slik at man minimerer sjansene for at beboere og kjæledyr kommer i kontakt med preparatet. Ekstra forsiktighet må utvises i barnehager eller boenheter med små barn for å hindre utilsiktet inntak av åten. Åtestasjoner eller fastmonterte beskyttelseslister som forhindrer at barna kommer i kontakt med åten kan for eksempel benyttes.
Det er sannsynlig at man ved å benytte åtebehandling samtidig som man fjerner konkurrerende matkilder gjennom grundig støvsuging, vil kunne utøve et så stort «matforgiftningspress» på skjeggkreene at man blir helt kvitt dem i mange bygninger. Det tar tid før alle individene spiser åten, og oppfølgende behandlinger kan derfor vise seg å være nødvendig. I tillegg er det viktig å være obs på at spredningsevnen er god innen en bygning og tilbakefall fra ubehandlede deler av bygget vil kunne forekomme. En systematisk og koordinert bekjempingstilnærming som tar for seg hele bygningen vil derfor være det mest hensiktsmessige.
Renhold og miljøendringer: Gode renholdsrutiner som begrenser tilgangen på mat for skjeggkreene, er et viktig element for å innskrenke bestandsveksten og for å bedre effekten av forgiftet åte. Støvsuging og tørrmopping vil være foretrukket siden man da kan begrense fuktighet lokalt, samtidig som man fjerner potensielle matkilder som smuler, matrester og lignende. Tørre forhold vil gi skjeggkreene færre muligheter for reproduksjon og lav temperatur i bygningen vil forlenge utviklingstiden.
Limfeller: Limfeller er et egnet verktøy for overvåking og kartlegging, men gir i seg selv en begrenset effekt på bestandsutviklingen. Fjerning av individer fra en bestand vil alltid være positivt i en bekjempingssammenheng, men feller vil under normale forhold ikke gjøre en god nok jobb alene.
Sprøytemidler: Behovet for bruk av sprøytemidler må vurderes strengt fra sted til sted siden forgiftet åte har vist seg å gi vel så god effekt. I miljøer med stor fare for eksponering av brukere eller beboere skal sprøyting unngås. Typiske eksempler er i barnehager, skoler, spiserom/kjøkken, kontorer, soverom, sykehus og andre helseinstitusjoner. Det er ikke registrert resistens mot sprøytemidlene, og man skal derfor velge et middel med lavest mulig giftighet for mennesker. Gjentatt sprøyting gir fare for kronisk eksponering av brukere i bygninger og er samtidig uheldig med tanke på resistensutvikling hos skjeggkre. Bruk av sprøytemidler skal kun være en meget liten del av en IPM-løsning.
Varme- og kuldebehandling: Dersom man når temperaturer over 50 °C, vil skjeggkreene dø raskt. Behandling av bygninger vil likefullt være krevende siden skjeggkreene lett kan stikke seg unna på steder der varmebehandlingen ikke når frem. Lokalbehandling ved hjelp av varmluft i hulrom synes derfor mer relevant og kostnadseffektivt, og benyttes da som en del av en IPM-løsning. Dampbehandling kan gi forhøyet fuktighet lokalt og sperre fukt inne i konstruksjoner og hulrom. Siden damp vil kunne bidra til bedre forhold for individer som overlever, virker tørr varmluft som en mer fornuftig bekjempningsmetode. Oppvarming av hulrom og skjulesteder kan bare drepe skjeggkre hvis individene utsettes for direkte varme. Kunnskap om kuldetoleransen hos skjeggkre er mangelfull, men dypfrysing over tid vil drepe skjeggkre.